Magnus Leo Leonhardsen. Navnet hans ekkoer i Tromsøs futsalmiljø som lyden av et godt plassert skudd mot mål, og selv om han verken har draktnummer eller en posisjon på banen, er han hjernen bak alt som skjer på den. Med sin strategiske sans, et øye for detaljer, og en stemme som bærer over både jubel og nederlag, har han ledet Sjarmtrollan IL siden 2017 som en skipper på et stormfullt hav. Draktnummeret hans? En gåte. Han bærer null på ryggen, en påminnelse om at han er treneren som vokter i bakgrunnen – en mystisk taktiker.

Som limbo-mester og en leder på sidelinja som ser alt, har han gjort Sjarmtrollan til sitt andre hjem. Her kjenner han hver krik og krok, fra banen hvor svetten drypper til garderoben hvor latteren sitrer. Spillerne beskriver ham som limet i laget – en som alltid er klar for enhver utfordring. Magnus er typen som kan gjenkjenne en spilleres styrker på sekunder, en mann som tror på fellesskapet som drivkraft. For ham er Sjarmtrollan mer enn bare et lag; det er en familie.

Hans mest glitrende minne, Eliteseriegullet i 2019, er mer enn en medalje på veggen; det er en stjerne på hans personlige himmel. Når mørket faller over hallen og lydene dempes, kan han fortsatt høre lyden av lagets seier; de jublet så høyt at det kjentes som hele Tromsø kunne høre dem. For Magnus er det ikke nødvendigvis gull eller ære som motiverer ham – det er de små detaljene, de tilfeldige øyeblikkene som minner om hva sporten virkelig handler om. Før hver kamp er det en vaffel som holder nervene hans på plass. En enkel tradisjon, som en liten dose sukker og trygghet mellom oppvarming og selve kampens intense hete.

Magnus er ikke bare en trener; han er en mann med en egen form for humor og et team rundt seg som speiler det. Fra Simen Johansens elleville musikkvalg som får hele laget til å klø seg i hodet, til Uros Vucenovics uendelige katalog av komiske påfunn, har han alltid et smil på lur. Men han vet også når han skal ta ting på alvor, og det er i kampens hete at den skarpe gløden i øynene hans lyser sterkest.

En leder, en mentor og en evig del av Sjarmtrollan
Magnus’ styrke ligger i menneskene rundt ham – de som tør å være seg selv og samtidig bidra til laget. De som hever hele gruppa. Han sier det selv: «Motivasjonen min er folk som byr på seg selv, men likevel ser laget.» Slik har Magnus blitt en av dem som bærer arven videre, en mann som gjør lagkameratene stolte over å spille for Sjarmtrollan.

I enden av en kampdag, når tribunene tømmes og stillheten senker seg over banen, blir Magnus Leo stående, blikket festet i mørket. Han ser et sted bortenfor dagens seier eller nederlag, der hver trening, hvert pust og hvert øyeblikk bygger videre på Sjarmtrollans historie. En annen kamp venter, en ny sjanse er alltid innen rekkevidde – og Magnus Leo Leonhardsen står klar, som alltid.